onsdag 2. mai 2018

Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne- Spennende og velskrevet dystopisk roman fra tidligere vinner av Bokbloggerprisen

Bjørn Vatne, vinner av Bokbloggerprisen 2015 for sin debutroman Slik skal vi velge våre ofre, er ute med en rykende fersk roman. Denne gangen er det en fremtidsroman han gir oss. En dyster økothriller fra Ålesund, noen år frem i tid, men ikke lengre frem enn at jeg og min generasjon fortsatt kan leve.


Forlaget sier dette om boka:
Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der.
Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.
Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan. 
Alt dette akter Paul å gjøre noe med.
Nullingen av Paul Abel er en roman om å finne sin plass i økosystemet, om kjærlighet, tro og skepsis, og den uovervinnelige kraften i dansefilmer fra 80-tallet.

Jeg lot meg rive med fra første side. Bjørn Vatne skriver med en utrolig letthet og det er god flyt gjennom hele boka. Selv om det er en del nye fremmede ord og uttrykk, greier Vatne å gjøre det logisk og forståelig uten at jeg som leser mister flyten og stusser for mye. Det universet han har bygd opp fremstår som troverdig.
Paul Abel lever sammen med sin Astrid, men de havner på hver sin side etter statskuppet. Det er uhyggelig å lese hvordan kuppmakerne tar kontroll over innbyggerne ved total hjernevasking via den nye moderne sjalken, og hvordan Paul og andre nullinger- de som står imot og har mistet sine privilegier-blir forfulgt og behandlet.
Handlingen er ikke så fremtidsfjern som kan kan tro. Så raskt som den teknologiske utviklingen nå skjer, er det ikke usannsynlig at slike scenarier som denne kan utspille seg. Mye er gjenkjenbart; fokuset på økologisk krise, global oppvarming, tørke og sult lenger sør i Europa og andre steder i verden. Alt snakket og målet om en bærekraftig utvikling. Overvåking og digitalisering.
Romanen problematiserer hvor langt vi er villige til å gå, hvor langt må vi gå, hvor lett lar vi oss manipulere. 
Det er flere morsomme scener i all dysterhet, og noen ganger er jeg usikker på om forfatteren harselerer over dagens fokus på økologisk og grønn bevissthet, snobberiet som det lett kan bikke over i- i visse kretser, eller om romanen er et stort varsku om å stoppe opp i tide før vi blir offer for fullstendig kontroll som i grunn ikke har noen hensikt siden alt går til helvete likevel. Hva er vitsen med at lille Norge spiller rollen som miljønasjon, når resten av verden er på vei utfor stupet liksom, slik Paul Abel og hans venner snakker om lenger ut i boka. Hvorfor ikke gjøre som franskmennene; gå under med stil og i pur glad opiumsrus med trekanthatt på hodet.
Nullingen av Paul Abel er en av flere romaner i tiden som fokuserer på miljø- og er en av de mest dystre jeg har lest av de norske så langt, siden Uår av Knut Faldbakken.  (1974/76) Den gang Faldbakken skrev Uår, var dette et scenarium langt fremme i det fjerne. I dag er det nærmere en noen gang. Bjørn Vatnes roman føyer seg inn i rekken av Maja Lundes Bienes historie og Blå med fokus på konsekvenser av miljøkatastrofer, samt Carl Frode Tillers Begynnelser, og Gert Nygårdshaugs økothrillere. Det som er ekstra ekkelt med Vatnes bok er det skremmende scenariet med statskupp av et diktatorisk regime, full overvåking, tankekontroll og hjernevask. Dess mer vi overlater til teknologien dess mer sårbare blir vår egen autonomi. (jfr alt vi gir tilgang til av personlige data i den digitale verden feks) Sånn sett kan den også minne om Margareth Atwoods The Handmaid`s tale. 
Anbefales!

Adresseavisen har gitt romanen en femmer for et par uker siden (papirutgaven)
Tine har også blogget om boka


Foto: Forlaget

Bjørn Vatne: Nullingen av Paul Abel, 320 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar


4 kommentarer:

  1. Flott omtale Anita, veldig kjekt at du likte boken, og takk for link! Jeg er imponert over hvordan Bjørn Vatne greier å skrive så virkelig om en fremtid som tross alt er langt fra denne (ennå)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine.:)
      Han skriver utrolig godt, en veldig godt sammenskrudd bok. Minner meg også om Margareth Atwoods The Handmaid`s tale, på noe vis. Kontrollen, kuppet, overvåkingen, hjernevaskingen. Hva som kan skje med dissidententer..
      Håper for Guds skyld vi ikke har en slik fremtid foran oss.;)

      Slett
  2. Skummet bare fort gjennom men fikk med meg at du likte boken! Jeg fikk den inn dørene i dag og ser frem til å lese, likte boken han vant bokbloggerprisen for selv om den ikke gikk helt topps hos meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne likte jeg godt. Det blir spennende å se hva du synes etter at du har lest den.:)

      Slett